Hva har skjedd??

Når jeg gikk på ungdomsskolen fikk vi datarom. Da hadde skolen og kommunen virkelig investert og kjøpt inn 5 flotte maskiner til skolens 150 elever. Vi fikk muligheten til å kunne få det som valgfag. Lykken var stor og ventelisten lang. Med min flaks fikk jeg selvfølgelig ikke det valgfaget så da fikk jeg vente med å stifte bekjentskap til den teknologien.
Når jeg begynte på videregående skulle alle som gikk handel og kontor ha et fag som de kalte for maskinskriving. Her fikk de bruke elektriske skrivemaskiner. Det var stor stas og vi som gikk på gymnaset var stadig oppe og studerte vidunderne. Tenk at de kunne trykke på en tast så ble skrivefeilen borte. Det var helt utrolig for en utvikling det var.
Så gikk turen min til landbruksskolen. Der var det føring av landbruksregnskap i store kassadagbøker hvor utfordringen var å kunne følge linjen helt ut for ikke å få feil i sluttføringen. Så skjedde det store. Også her fikk vi datarom og vi som gikk agrotekniker skulle nå lære å føre regnskap på maskin. Vi fikk store myke disketter som vi ikke måtte brette eller ta feil på. Vi ble plassert på rekke foran hver vår skjerm. Så var det å starte maskinen og finne det rette programmet. Det krevde en lang rekke med bokstaver, tegn og tall som du ikke måtte skrive feil for det kunne få store følger for kapasiteten til maskinen.
Jeg begynte på høyskolen og da var det skjedd mye. Jeg og min daværende mann hadde spart penger og investert i en egen datamaskin. Den sto på stua og tok ganske stor plass men vi hadde en maskin hjemme som vi kunne bruke til oppgaver og hjemmeeksamener. For oss var dette et stort skritt.
Når jeg var ferdig på høgskolen og skulle ta fatt på læreryrket kom jeg til en skole som hadde en maskin på hvert team rom. Denne var koblet opp mot en skriver som stod ved siden av kopimaskinen. Det var jo helt utrolig at de hadde så mye penger at vi kunne bruke den som et verktøy når vi skulle lage IOP, ukeplaner og skriv hjem. Vi fikk også tilbud om å kjøpe pc via kommunen på avbetaling. Det var stort og mange benyttet seg av det gode tilbudet.
På skolen var det flere stasjonære PCer som ble brukt i undervisningen. Elevene ble mer og mer trygg på å bruke disse og lærte fort.
Så byttet jeg arbeidsplass. Da kom jeg til en skole hvor alle lærere hadde tilgang på egen bærbar pc. Det var forventet at vi brukte den til det meste. Skolen hadde to godt utbygde datarom og det var lange lister for å kunne få tid der sammen med elevene. Dette er ikke mer enn 10 år siden. Nå har vi digitale tavler på alle klasserom og neste skoleår har alle elevene våre tilgang på hver sin bærbare pc. Skolen og kommunen har brukt enorme summer på stadig oppdatering av teknisk utstyr og utbygging av maskinparken og det trådløse nettet. Vi voksne får panikk hvis vi en dag ikke har tilgang på severen og kommer oss på nett. Hvordan skal vi kunne gjennomføre undervisningen hvis vi ikke får slått på smartboarden?
Når jeg begynte som lærer for 17 år siden var det en stor diskusjon om hvordan data kunne være et hjelpemiddel i undervisningen og hva med skolering av de ansatte? Den diskusjonen er borte. Det er ikke lenger snakk om at de ansatte må på utdanning for å kunne bruke utstyret, de ønsker et lite kurs for å få tips til hvordan de kan bruke det bedre.
Er denne utviklingen til det bedre for skolen? har elevene våre mer og bedre allmennkunnskap som følge av dette? Skårer de bedre på diverse undersøkelser nasjonalt og internasjonalt fordi skolene rundt forbi bruker store summer hvert år på digitale hjelpemidler?
Jeg har ikke noen svar på dette og kan sikkert virke litt bakstreversk med disse spørsmålene. Det er ikke meningen og heller ikke sånn jeg er  men tenker det er spørsmål det er verdt å tenke på.